Nå kommer «Århundrets avtale»

Nylig har USA annonsert at de første delene av en plan for fred og fremgang i Midtøsten skal fremlegges i juni i år. Hva vet vi om hva som kommer, og hva har vi i vente?

Klippemoskéen i Jerusalem. Foto: Pixabay

Klippemoskéen i Jerusalem. Foto: Pixabay

Levanten.no har allerede skrevet om «the Deal of the century»[1], USAs president Trumps initiativ til å løse Palestina-Israelkonflikten, en serie konflikter med røtter tilbake til lenge før Israels opprettelse i 1948. Det hvite hus erklærte på søndag at USA, sammen med kongeriket Bahrain, arrangerer en «økonomisk workshop» i Bahrains hovedstad Manama i slutten av juni[2]. Ifølge erklæringen vil dette møtet, kalt «Peace to Prosperity», gi mulighet for diskusjoner om en «ambisiøs, oppnåelig visjon og rammeverk» for velstand for det palestinske folk i fremtiden. I visjonen ligger også styrket menneskelig kapital, og en styrket privat sektor.

Selv om det kun er det palestinske folk som er nevnt i uttalelsen fra Det hvite hus, har arbeidet med «Århundrets avtale» blitt kritisert i mediene siden den først ble annonsert. Hagai El-Ad, daglig leder i den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B'Tselem, beskrev i New York Times i april i år at en rekke USA-orkestrerte «avtaler» opp gjennom årene langt på vei hadde feilet, og at den avtalen amerikanske administrasjoner egentlig støttet var status quo, hvor Israel kunne gjøre som de ønsket med sine palestinske borgere og naboer, så lenge de holdt voldeligheter under et visst nivå. Dette var «The real deal».[3]

Selv om «Århundrets avtale» ikke har blitt offentliggjort, har det likevel kommet drypp om innholdet fra avtalens hovedarkitekt, president Trumps svigersønn og rådgiver, forretningsmannen Jared Kushner. Avtalen skal inneholde detaljerte forslag til løsninger på «alle» kjernespørsmål i konflikten, som landegrenser mellom Israel og Palestina, spørsmålet om palestinske flyktninger, spørsmålet om Jerusalem, og sikkerhetsspørsmål. Dette er tema som diplomater, interessegrupper og stater har arbeidet med i over femti år, men Kushner mener seg rett person for å løse konfliktene. Etter et intervju med Kushner omtalte Robert Satloff, daglig leder av tenketanken The Washington Institute for Near East Policy, førstnevnte som en som var «frimodig avvisende til konseptet om ekspertise» i en forsamling med Midtøsteneksperter.[4]

Kushner har tidligere avvist en diskusjon om hvorvidt «avtalen» kommer til å foreslå en enstatsløsning eller tostatsløsning, altså hvorvidt et ønsket utfall er én samlet stat for israelere og palestinere, eller en formell deling av landområdet i to deler, ett Israel og ett Palestina. Kushner uttalte heller at ettersom slike konsepter betyr forskjellige ting for palestinere og israelere er det best å unngå ordene i seg selv, og heller arbeide med detaljer: «We said, ‘You know, let’s just not say it. Let’s just say, ‘Let’s work on the details of what this means.»[5]

 Møtet I Bahrain i juni vil etter all sannsynlighet skje uten palestinsk deltakelse, men vil heller bestå blant annet av forretningsfolk og finansministere fra Europa, Asia og Gulfstatene. Valget av Bahrain i denne sammenheng kan bli en prøvelse for den økonomiske visjonen for «avtalen». Bahrain er i konflikt med Qatar, og tar del i blokaden av landet, som er ledet av Saudi-Arabia. Dette svekker kredibiliteten til det økonomiske initiativet, ettersom Qatar kan bli en av de viktigste økonomiske bistandsyterne til Gaza, etter at USA besluttet å kutte den økonomiske støtten til området.

Palestina-Israelkonflikten er en av de lengst varende, og mest omdiskuterte konfliktene i verden. Enhver avgjørelse i denne konflikten har konsekvenser, især for nabolandene. Grensene i nord er dypt preget av flere interesser, blant annet for Syria, der Israel kontrollerer Golanhøydene. Jerusalems fremtid vil prege store deler av den muslimske verden. I Jordan er rundt halvparten av befolkningen palestinere, hvorav de fleste er flyktninger, eller etterkommere av flyktninger, hvorav mange fortsatt hevder sin rett til å returnere til områder som nå er kontrollert av Israel. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig å oppfordre til investeringer på Vestbredden eller Gaza for å løse denne konflikten.

Hva som vil skje under møtet i juni gjenstår å se, det som er sikkert er at «avtalen«, på tross av at den ikke engang har blitt offentliggjort, har fått en skjelvende start, og vil bli hardt prøvet.  


[1] https://www.levanten.no/new-blog-1/2018/10/7/the-deal-of-the-century

[2] https://www.whitehouse.gov/briefings-statements/joint-statement-united-states-america-kingdom-bahrain/

[3] https://www.nytimes.com/2019/04/07/opinion/israel-election.html

[4] https://www.washingtoninstitute.org/policy-analysis/view/jared-kushners-peace-plan-would-be-a-disaster

[5] https://thearabweekly.com/defending-deal-century-while-keeping-details-secret