Mannlig infertilitet: Kan menn i Midtøsten hjelpe med å håndtere problemet?

Mannlig infertilitet øker verden over — en grunn til bekymring, mener medisinsk antropolog og infertilitsekspert, professor Marcia C. Inhorn ved Yale.[1]

ICSI-prosedyre hvor enkelte sædceller hentes ut for IVF-befruktning. Bilde fra  http://www.fivmarbella.com

ICSI-prosedyre hvor enkelte sædceller hentes ut for IVF-befruktning. Bilde fra http://www.fivmarbella.com

 

Manglende evne til å få barn er et globalt helseproblem, spesielt for menn, ettersom halvparten av alle dokumenterte tilfeller skyldes faktorer i mannskroppen. Menn i Midtøsten, som mulig er utsatt for høyere risiko på grunn av miljømessige og adferdsmessige faktorer, rammes spesielt av stigma og hemmelighold i en region hvor farskap og virilitet typisk knyttes til manndom. Mangeårig etnografisk data viser imidlertid hvordan menn går i front ved å «komme ut» som infertile, og handler på tross av dette for å redde ekteskapene sine og, forhåpentlig vis, få barn.

 Dårlig selvbilde

I et omfattende studie publisert i juli 2017 i tidsskriftet Human Reproduction Update kom det frem at menns spermverdier sank med over 50 prosent over perioden mellom 1973 og 2011 i Europa, Nord-Amerika, Australia og New-Zealand.[2] Det er store hull i kunnskapen om årsakene til mannlig infertilitet, men forskerne peker på faktorer som røyking, forurensing og stress — alle faktorer som påvirker testosteronnivået hos menn, hvilket spermverdien avhenger av. Utover dette er det globale spermproblemet stort sett uutforsket landskap. Studier av mannlig infertilitet i esten viser imidlertid at resultatet kan få smertefulle konsekvenser for menns selvbilde[3]. Beskrivelser som fiasko, ubrukelig, utilstrekkelig, ikke en ekte mann, søppel, taper og mangelfull forteller om den potensielle maskulinitetskrisen infertile menn opplever.[4]

 

Den gode nyheten er imidlertid at menn i andre regioner allerede har vært gjennom denne prosessen. Midtøsten har allerede kjempet med alvorlige infertilitetsutfordinger i årtier og ifølge Inhorn, har de gode råd for resten av verden. Hennes arbeid med infertilitet i Midtøsten siden 80-tallet viser hvordan regionen for det første har gjort omfattende teknologiske fremskritt for å behandle mannlig infertilitet, og for det andre har gjennomgått dramatisk forandring hva gjelder holdninger til problemet i samfunnet.

 

Etter at sædanalyse ble tilgjengelig jevnt over i Egypt utover 70-tallet, økte bevisstheten rundt mannlige infertilitetsfaktorer, og man gikk vekk fra ideen om at infertilitet var en rent kvinnelig byrde. Den utbredte bevisstheten førte allikevel ikke til økt åpenhet — mannlig infertilitet var fortsatt stigmatisert og hemmende for menns maskuline selvbilde. Det ble ofte forventet av menns koner at de skulle ta skylden for barnløsheten, ettersom at infertilitet ble oppfattet som synonymt med impotens.

 

Siden Inhorns innledende feltarbeid i Egypt på 80-tallet har det skjedd store forandringer på grunn av flere faktorer. Medisinske fremskritt, nye vendinger i den religiøse debatten og regjeringstiltak har sammen gjort nye reproduksjonsteknologier mer tilgjengelig. Infertile menn selv har også spilt en viktig rolle i å løfte tabuer, på måter som Inhorn mener kan være lærerike for vesten.

 

Forandringene begynte for alvor med Islamske lærde, som var blant det første til å godkjenne in vitro fertilisering (IVF) som behandling av infertilitet innenfor ekteskapet.

IVF , også kjent som assistert befruktning, går ut på å hente ut eggceller ut fra kvinnens eggstokker og føre dem sammen med sædcellene i en petriskål som så oppbevares under kroppstemperatur. Det befruktede egget plasseres så tilbake i kvinnens livmor, vanligvis etter 18 timer. Men ved mannlig infertilitet, enten på grunn av lav sperm-verdi, svekket bevegelsesevne hos sædcellene, defekter på sædcellenes form og struktur eller totalt fravær av sædceller i ejakulasjonen, er IVF-behandling ofte utilstrekkelig for å oppnå befruktning. Derfor var det et stort teknologisk gjennombrudd da ICSI — en form for IVF der sædceller hentes ut av testiklene og injiseres i eggcellen med en kalkyle — kom på banen på 90-tallet

 Religion og teknologi

Lover gjeldende assistert reproduksjon faller under religiøs lovgivning i Libanon og religøse autoriteters meninger publiseres i form av fatwaer: ekspertuttalelser fra høytstående lærde med inngående kjennskap til hellig skrift og religiøs rett. Den originale avgjørende fatwaen om assistert befruktning ble utstedt ved al-Azhar-universitetet av Kairos ledende sheikh i 1980 — kun to år etter fødselen av verden første IVF-baby i England, Louise Brown. Fatwaen tillot high-tech assistert befruktning på tvers av den m

uslimske verden, med unntak av tredjeparts donasjon (av kjønnsceller eller livmor, som i surrogati) da bruk av reproduktive materiale fra utenfor ekteskapet ble ansett som utroskap.

Denne linjen kan fortsatt gi moralsk mening for de av verdens sunni-muslimer som følger retningslinjene til al-Azhar, men situasjonen har forandret seg, spesielt for sji’a-muslimer siden 90-tallet. På tampen av årtusenet, fikk en ny fatwa store, langvarige konsekvenser for bruken av assistert befruktning i regionen. I 1999 akkumulerte år med meningsutveksling blant sji’itiske lærde i favør av donorteknologi ved at den øverste lederen av Iran, Ayatollah Ali al-Hosseini al-Khamene’i godkjente både egg- og sæddonasjon.

Ifølge Khamene’i, er disse teknologiene noe som nettopp kan redde ekteskapet fra de psykologiske implikasjonene barnløshet kan medføre. Dette øyeblikket i Iran åpnet ikke kun dørene for IVF-klinikker i Libanon med sji'itisk klientell, men tilfredsstiller også stor etterspørsel blant sunnimuslimske, så vel som kristne pars behov for tredjeparts donasjon — en praksis som er med på å svekke det regionale sunni-forbudet utstedt gjennom den ovennevnte Al-Azhar-fatwaen. Som resultat av dette, praktiseres nå tredjeparts donasjon av egg i stor utstrekning i Iran og også Libanon, hvor bevegelsen Hezbollah følger Ayatollahens rådgivning.

artikkelen fortsetter under bildet

Hezbollah-tilhengere i Nabatieh 2017 med plakat av Khamene'i og Hezbollah's leder Hassan Nasrallah Foto: Mahmoud Zayyat, AFP

Hezbollah-tilhengere i Nabatieh 2017 med plakat av Khamene'i og Hezbollah's leder Hassan Nasrallah Foto: Mahmoud Zayyat, AFP

 

Meningene rundt assistert befruktning er mange og det bioetiske terrenget blir ikke mindre kuppert i Libanon. På grunn av landets 18 offisielle konfesjoner (religiøse grupper), med hver sin familielovgivning, har infertile par et mangfoldig moralsk og etisk rammeverk å forholde seg til på jakt etter den forskriftsmessige unnfangelsen. Som majoritetsreligion, er Islam i utgangspunktet en ‘vitenskapspositiv’ religion som entusiastisk omfavner teknologi designet for å assistere skapelsen av menneskeliv. IVF-sektoren i Midtøsten har følgelig vært i full blomstring siden den første fatwaen på 80-tallet og er en av de mest omfattende og fremgangsrike i verden. Spesielt har gjennombruddet til en form for IVF, spesielt designet for behandling av mannlig infertilitet, ført til en teknologisk revolusjon som igjen har ledet til en sosial revolusjon. Intracytoplasmisk sperminjeksjon (ICSI, uttales «ik-si») gir infertile menn en reell mulighet til å bli biologiske fedre.

Ved tilfeller av mannlig infertilitet hvor det er lite eller ingen sædceller i ejakulasjonen, henter man i denne prosedyren ut fungerende sædceller som så injiseres i eggcellen med en kalkyle in vitro før man igjen plasserer det befruktede egget tilbake i kvinnens livmor. Den sosiale revolusjonen antropologen Inhorn snakker om, ligger i at når flere og flere menn går for ICSI-løsningen, går mannlig infertilitet fra å være et maskulinitetsproblem til å bli et medisinsk problem.

 Åpenhet og omdefinering som botemiddel

Den utbredte bruken av ICSI har ledet til at menn i hele regionen har «kommet ut» som infertile.Denne økte åpenheten gjør at flere og flere menn forteller om problemet sitt til familien, venner og kollegaer. Studier i vesten viser at stigmaet og hemmeligholdet rundt mannlig infertilitet fortsetter i full vigør. Der kvinner kanskje har gjort fremskritt når det gjelder å snakke åpent om infertilitet, går det betydelig saktere for menn. På tross av åpenhet blant infertile par for å søke behandling, vil menn kunne oppleve unødvendige psykiske lidelser og smerter på grunn av stillheten rundt og misforståelser av problemet deres.

Til tross for at Midtøsten sjelden brukes som eksempel på progressive kjønnsholdninger, er bruken av assistert befruktning i regionen et kroneksempel på effekten av å gjøre om infertilitet fra et maskulinitetsproblem, til et av medisinsk natur. Dette nettopp på grunn av de omfattende og dyptgående debatten rundt nye reproduksjonteknologier — om hva de betyr for slektskap og foreldreskap, og om hva det vil si å være en bra mann.

 

 

 

Referanser

 

Inhorn, Marcia C. 2012. The new Arab Man: Emergent Masculinities, Technologies and Islam in the Middle East. Princeton and Oxford: Princeton University Press.

https://www.nytimes.com/2017/10/21/opinion/sunday/male-infertility-middle-east.html4

https://new.huji.ac.il/en/article/35458

[1] https://www.nytimes.com/2017/10/21/opinion/sunday/male-infertility-middle-east.html

[2] Hagai Levine, Niels Jørgensen, Anderson Martino-Andrade, Jaime Mendiola, Dan Weksler-Derri, Irina Mindlis, Rachel Pinotti, Shanna H Swan, Temporal trends in sperm count: a systematic review and meta-regression analysis, Human Reproduction Update, Volume 23, Issue 6, November-December 2017, Pages 646–659

[3] https://www.theguardian.com/society/2018/aug/12/the-male-infertility-crisis-my-failure-at-fatherhood-ate-away-at-my-very-being

[4] WEBB, RUSSELL E., and JUDITH C. DANILUK. “The End of the Line: Infertile Men’s Experiences of Being Unable to Produce a Child.” Men and Masculinities 2, no. 1 (July 1999), s.15.