Kan sivile ekteskap bli en realitet i Libanon?

Det siste tiåret har et stigende antall libanesiske par reist til utlandet for å gifte seg utenfor religiøse institusjoner. De mest populære destinasjonene har vært Kypros og Hellas. Samtidig har det vært økende misnøye over at det ikke er mulig å gifte seg utenfor de religiøse institusjonene i Libanon. Til tross for fire valg i landet har religiøse institusjoner stor innflytelse over politikere og befolkningens juridiske rettigheter.

En lukket kirkedør til en maronittisk kirke i Libanon. Foto: Pixbay

En lukket kirkedør til en maronittisk kirke i Libanon. Foto: Pixbay

Sivilt ekteskap er vanskelig å iverksette i Libanon. En av grunnene er at det ikke finnes noe overordnet lovverk for ekteskap på tvers av religiøs tilhørighet. Familie- og ekteskapslovene er per i dag bestemt, og satt, av hvilken religion paret tilhører og er gift under. Paret kan ikke ha ulik religion når de inngår ekteskap. Dette skaper mange problemer i et land med religiøs mangfoldighet. Det finnes per i dag mer enn 15 forskjellige religiøse hovedstrømninger i Libanon, og hver av disse har egne lovverk for ekteskap og familie.

Gjennom flere år har en aktiv sosial bevegelse uttrykt misnøye, demonstrert og lagt press på myndighetene for å få innført et statlig ekteskaps- og familielovverk i Libanon. Et slik lovverk vil gjøre det mulig å gifte seg utenfor de religiøse institusjonene. 

Den nåværende innenriksministeren, Raya Al-Hasan, gikk til valg i fjor med løfte om å innføre sivilt ekteskap. Noen få dager etter at hun ble innsatt som innenriksminister utalte hun i et intervju med nyhetskanalen Euronews at hun skulle «åpne for en dyp og alvorlig dialog om dette spørsmålet med alle religiøse myndigheter og andre, med støtte fra statsminister Saad Hariri».

Intervjuet skapte splittede reaksjoner, med stor glede blant noen og stor misnøye blant andre. Mange i sivilsamfunnet har stor tiltro til Al-Hasan og tror uttalelsen hennes er et positivt steg mot det de har kjempet for. I forrige uke ble det også holdt en støttemarkering i Beirut for Al-Hasans forslag og en protest mot de nåværende lovene. Andre er mer skeptiske og tror veien ennå er lang for å overbevise religiøse ledere om å gi fra seg en så viktig makt.  

Noen større religiøse instutisjoner møtte Al-Hasans uttalelse med sterk kritikk. Dar Al-fatwa, den høyeste sunniautoriteten i landet, responderte ved å «kategorisk avslå» alle sivile ekteskap på libanesisk jord. De argumenterer med at sivile ekteskap bryter med bestemmelsene i den islamske loven og med den libanesiske konstitusjonen.

Den høyeste sjiaautoriteten kom også med en avvisende reaksjon til Al-Hasan og hennes erklæring. De argumenterer med at rammeverket rundt sivilt ekteskap strider med den libanesiske konstitusjonen.

Lederen av den maronittiske kirken i Libanon er, på sin side, mer åpen for dialog angående sivilt ekteskap og responderte at han ikke var imot slike ekteskap på libanesisk grunn.

Befolkningen uttrykker misnøye gjennom sosiale medier og demonstrasjoner. Foto: Instagram @civilmarriageleb

Befolkningen uttrykker misnøye gjennom sosiale medier og demonstrasjoner. Foto: Instagram @civilmarriageleb

Den splittede atmosfæren rundt temaet skaper politisk uro i Libanon. Mange uttrykker gjennom sosiale medier at de ikke har tiltro til at dette kommer til å komme i land. Det kan virke som om de unge og utdannede er for sivile ekteskap, mens de eldre og religiøst konservative er mer skeptiske. Dessuten er den muslimske delen av befolkningen generelt mer skeptiske til sivile ekteskap.

Å gå i dialog for å overbevise 15 forskjellige institusjoner om å gi fra seg noe av den største makten de besitter er en stor utfordring for Al-Hasan. Det kan virke forståelig at mange mister troen før dialogen i det hele tatt er satt i gang.

 Å gjøre endringer i konstitusjonen, til tross for de religiøse ledernes meninger, kan se ut til å være den eneste veien å gå for å få innført sivilt ekteskap i Libanon. Men dette har gjennom historien vist seg å være svært vanskelig å få til, grunnet en stadig splittet politisk atmosfære i landet. Dessuten er de valgte lederne avhengige av de religiøse ledernes støtte for selv å få støtte i befolkningen for øvrig. Å trosse de religiøse ledernes holdinger kan føre til enden på en politisk karriere.

Al-Hasan har med andre ord en stor utfordring foran seg. I tillegg til å måtte overbevise den noe skeptiske befolkningen om at hun er godt egnet som innenriksminister selv om hun er kvinne, må hun også bevise overfor sine velgere at hun har politisk handlekraft.